Da Sandefjord Røde Kors ble stiftet i 1946, var Røde Kors langt fra et ukjent navn i byen. I flere
tiår hadde innbyggerne kunnet lese om bevegelsen i avisene, først og fremst i forbindelse med
kriger, men etter hvert også med katastrofer, flyktninger, sykdom og andre humanitære oppgaver.
Røde Kors kom også til syne i forbindelse med innsamlinger. I 1871 ble det for eksempel arrangert
underholdning i Badets lokaler til inntekt for Røde Kors-arbeid i Frankrike under den fransk-tyske
krigen.
Den første kjente omtalen i Sandefjords Tidende er fra den russisk-tyrkiske krigen i 1877. Avisen
fortalte om arbeidet blant sårede og om hvordan det røde korset var blitt et internasjonalt symbol
på hjelpearbeid. Senere samme år ble det skrevet om Røde Kors’ innsats etter Plevnas fall.
Etter hvert ble bildet bredere. Avisene skrev om hungersnød, flyktninger, naturkatastrofer og ulike
former for fredstidsarbeid. I 1907 ble spørsmålet om en permanent Røde Kors-tjeneste i fredstid
for mennesker som var rammet av katastrofer, tatt opp på den internasjonale Røde Kors-
konferansen i London.
Dette er en viktig utviklingslinje. Røde Kors var blitt skapt med krigens ofre som utgangspunkt,
men organisasjonen begynte tidlig å finne andre oppgaver. Etter hvert ble det tydelig at den
samme organiseringen, kompetansen og frivilligheten kunne brukes når mennesker ble rammet av
sykdom, ulykker, naturkatastrofer eller andre vanskeligheter.
Også arbeidet med å gjenforene familier og finne savnede fikk etter hvert en plass i Røde Kors’
virksomhet.
Det finnes likevel ikke tegn til at Sandefjord hadde en egen, fast Røde Kors-forening i disse første
tiårene. Røde Kors var til stede i byen først og fremst gjennom avisene, innsamlingene og
enkeltstående arrangementer.
Det var først med den nye krigssituasjonen i Europa på slutten av 1930-årene at tanken om en
lokal organisert beredskap fikk virkelig kraft.
Her er en liten oversikt over Sandefjord Røde Kors’ historie:
En lokalforening blir til (1941–1946)
Fra hjelpekorps til samfunnsaktør (1956–1965)
Nye behov – nye aktiviteter (1966–1979)