Historien om Sandefjord Røde Kors begynner ikke med et stiftelsesmøte. Den begynner med en krig.

Da Europa ble trukket inn i den andre verdenskrigen høsten 1939, økte også uroen i Norge. Selv om landet ennå var nøytralt, innså mange at befolkningen måtte være bedre forberedt dersom krigen skulle nå norske byer. Blant dem var legen Oddvar Fjeldbo, som sammen med andre lokale krefter tok initiativ til å arrangere førstehjelpskurs i Sandefjord. Interessen var stor. Mange ønsket å lære hvordan de kunne hjelpe dersom alvorlige hendelser skulle ramme byen.

Den 9. april 1940 ble frykten til virkelighet. Norge ble okkupert av tyske styrker, og behovet for en organisert beredskap ble enda tydeligere. Kursvirksomheten fortsatte, og tanken om å etablere et hjelpekorps fikk stadig større oppslutning.

Den 25. februar 1941 ble Sandefjord og Sandar Hjelpekorps stiftet. Ved oppstarten besto korpset av 43 medlemmer, organisert i tre utrykningslag og ett sykehuslag. Medlemmene kom fra ulike deler av lokalsamfunnet, men de hadde ett mål felles: å være forberedt dersom mennesker trengte hjelp.

Etter en innledende diskusjon om organisatorisk tilknytning ble hjelpekorpset senere samme år innmeldt i Norges Røde Kors. Dermed ble hjelpekorpset i Sandefjord knyttet til en internasjonal humanitær bevegelse med røtter tilbake til Henry Dunants arbeid etter slaget ved Solferino i 1859.

Arbeidet under okkupasjonen var naturlig nok preget av tidens begrensninger. Likevel ble det arrangert kurs og øvelser, og hjelpekorpset bygget gradvis opp kunnskap, utstyr og rutiner. Minst like viktig var den kulturen som vokste fram. Frivillige lærte å samarbeide, ta ansvar og stille opp når andre trengte hjelp. Det var denne kulturen som senere skulle bli bærebjelken i Sandefjord Røde Kors.

Da freden kom i mai 1945, var hjelpekorpset allerede en etablert del av lokalsamfunnet. Erfaringene fra krigsårene hadde vist hvor verdifull frivillig innsats kunne være, men de hadde også vist at behovet for hjelp ikke forsvant når krigen tok slutt. Gjenoppbyggingen av samfunnet skapte nye oppgaver. Syke og eldre trengte støtte, familier hadde behov for hjelp, og Røde Kors’ internasjonale arbeid fikk ny aktualitet i et Europa preget av ødeleggelser og store menneskelige lidelser.

Det var derfor et naturlig neste skritt å etablere en ordinær lokalforening.

I 1946 ble Sandefjord Røde Kors stiftet. Hjelpekorpset ble videreført som en del av den nye foreningen, men virksomheten fikk et langt bredere siktemål. De første årene skulle vise at organisasjonen ikke bare skulle yte hjelp ved ulykker og katastrofer. Den skulle også bidra til å gjøre hverdagen bedre for mennesker som trengte omsorg, fellesskap og praktisk støtte.

Når Sandefjord Røde Kors markerer sitt 80-årsjubileum i 2026, er det derfor stiftelsen av lokalforeningen i 1946 som feires. Samtidig er det umulig å forstå denne historien uten å gå tilbake til vinteren 1941. Det var da grunnlaget ble lagt – organisatorisk, praktisk og menneskelig – for det som skulle bli en av Sandefjords største og mest allsidige frivillige organisasjoner.