Glimt fra historien – Sandefjord Røde Kors

Hvor gamle er vi egentlig?

Theodor Kittelsen viste oss hvordan selv trollene kunne være usikre på dette, og mange av oss kan vel kjenne seg igjen i den tegningen^[1] han gjorde.

Hver enkelt av oss vet når vi var født – men hvem vi er preges også av foreldre, besteforeldre og de mange generasjonene som kom før oss.

Slik er det med organisasjoner, også: selv nå man har stiftelsesdatoen nedskrevet i et formelt dokument – slik vi har med Sandefjord Røde Kors – er røttene ofte dypere og lengre enn vi forestiller oss.

Det tidligste tegn til Røde Kors i Sandefjord får vi allerede i 1871, som en følge av den tysk-franske krig som brøt ut året i forveien.

Avisene fra Sandefjord fra disse årene er ikke bevart, men hovedstadspressen kunne berette:

«Aftenposten^[2], 10 januar 1871

Aftenunderholdning i Sandefjord.

Til Fordel for de tvende unge norske læger, DHrr. Krüger og Sand, der efter Foranstaltning af en Komite i Kristiania ere sendte til det røde Kors Ambulance i Frankrig, gaves i Onsdags i Sandefjord en i enhver Henseende vellykket Aftenunderholdning, bestaaende af Sang og Musik samt Studenterkomedien «Medgift og Modgift», hvorefter Tombola, Juletræ m. m. og Bal.

Badeanstaltens Selskabslokale var af Direktionen vevilligt overladt for Anledningen. Arrangementet saavelsom Udførelsen forestodes af Damer og Herrer fra Sandefjord og Omegn. Præstationerne overtraf langt Forventningen, og Publikum morede sig godt.

Der vare mere end fuldt Hus; – da alle Billetter vare udsolgte maatte der udstedes Extrabilletter, endda maatte Mange negtes Adgang.

Efter at Udgifterne ved Arrangementet m. m. var fratrukket, blev der til overs 75 Spd., som allerede er tilstillet ovennævnte Komite”.

På tross av all denne entusiasmen ble det visst ikke noe mer Røde Kors-arbeid i Sandefjord på mange år. Men organisasjonen ble nevnt fra tid til annen: Sandefjords Tidende^[3] hadde 18 august 1877 en reportasje om krigen mellom Russland og Tyrkia, der teksten begynner slik:

«At det er uundgaaeligt, at der i en Krig maa forefalde endel Afskyeligheder – siger sig selv. Selv i Krigen for 6 til 7 Aar siden mellem Tyskerne og Franskmændene, de to Nationeer, som gjøre Fordring paa at henregnes til Verdens mest civiliserede, forefaldt jo fra begge Parters ide Optrin, der for den Udenforstaaende maatte vise sig som rene Afskyeligheder”

Dermed får leseren, i fortettet form, bakgrunnen for at Røde Kors opprinnelig ble dannet, og kjernen i dets først oppdrag: å se efter de sårede på slagmarken. Og det gjorde de – og betalte noen ganger med sitt eget liv, slik man kan lese lenger ned i samme artikkel, efter en skildring av redslene^[4]:

«Men var disse Mænd levende, da man behandlede dem saaledes? Maaske ikke alle, men for de Flestes Vedkommende er der ikke Tvivl derom. Her ligger et Lig, hvis Finger er afhugget, hist en Mand, hvis Stilling tydeligt viser, at han har kæmpet for sit Liv, ved Siden af ham en anden med det røde Kors paa Armen”

Røde Kors ble nevnt flere ganger i denneslags sammenhenger, men også kritisert – som da en russisk forfatter nevnte organisasjonen i sammenheng med tyveri fra statskassen, og påstod at folk fra Røde Kors hadde deltatt i slikt^[5]:

«Skal vi tale om Kommissærene og Opsynsmændene paa Lazaretherne, der satte sig i Forbindelse med Leverandørerne, som snød de Syge for deres Rationers Vægt af Brød, The, Sukker? Eller om ”det røde Kors’s” befuldmægtigede, som med fine Venner drak op i vilde Orgier de fine Vine og spiste den kostbare Hermetik, medens de Syge ikke fik en Tallerken Suppe engang?”

Røde Kors – som mange andre – har forfedre å være stolte av: og noen som man kanskje helst ikke snakker så mye om.

I de første tiårene av Røde Kors eksistens var det gjerne krig og tjeneste under krig som ga organisasjonen oppmerksomhet, likesom økende interesse fra kongelige, adel og det høyere borgerskap ga både synlighet – og ressurser.

Sandefjords-avisen har et langt opphold fra slutten av 1800-tallet frem til slutten av 1920-årene, så hvordan eller hvorvidt Røde Kors er omtalt i dem er ukjent.

Når de kommer tilsyne igjen, i januar 1929, er det fremdeles internasjonale forhold som driver journalistikken, men det Røde Kors man nå ser er en helt annen organisasjon.

3 januar 1929 kunne Sandefjords Blad^[6] fortelle:

A newspaper article of a person wearing a cross AI-generated content may be incorrect. Datteren, der vasker ved Kong Georgs sykeleie.

«Blant de sykepleiersker, der passer kong Georg er ogsaa kongens datter, prinsesse Mary, som er utdannet Røde Kors søster. – Prinsessen der er 31 aar, har siden sit ksteskap for 6 aar siden med viscount Lascelle, ikke været i funktion som sykepleierske, før nu, da hendes far ramtes av den alvorlige sygdom, som i flere uker har holdt Londons befolkning i den største ængstelse. – Prinsessen har i denne lange tid været utrættelig i sin omsorg og vist næsten overmnneskelige kræfter til at vaske ved farens sykeleie».

Hva som er tydelig, er at Røde Kors er endret: her er kvinner, sivil sykepleie, sykepleierutdannelse – og ikke et ord om krig og kamp. Disse endringene var vokset frem over hele Europa, også i Norge, og hva som drev endringene er ikke like klart overalt. Men én faktor peker seg ut: fra begynnelsen var det å være forberedt på utfordringene ved tjeneste under krig viktig. Men krig er, på mange måter, sjeldent på hvert enkelt sted. Derfor fikk man mye kapasitet som ikke ble utnyttet – og driftige mennesker i Røde Kors-foreningene fant andre oppgaver å gå løs på med de midlene de hadde.