Det røde korset – «Røde Kors» –  har vært i bruk siden 1864, og har hele tiden hatt den samme grunnbetydningen: beskyttelse. Man regner at korset ble valgt ved å «snu» farvene i det sveitsiske flagget – som er et hvitt kors på rød bunn. Men det skjedde i Europa, og korset var et etablert symbol for det gode, så det var nok ikke helt tilfeldig.

Tyrkerne brukt et rødt kors som emblem frem til den russisk-tyrkiske krig i 1870-årene, da de la om til en halvmåne – fordi, ble det sagt, korset kunne støte muslimske krigere. Men det fortelles også at en av de lokale fyrstene i Serbia hadde gjort opprør mot det ottomanske styret – og gikk i felten med en fane som hadde, nettopp, et rødt kors som merke.

Da man opprettet en forening i Persia – Iran – valgte man seg et gammel persisk symbol, og skapte røde sol og løve-emblemet. Dette var i bruk til den islamske revolusjonen, da man gikk over til rød halvmåne. Men da de skrev til Genève for å fortelle om dette, sa de også at de forbeholdt seg rette til å gå tilbake til sitt gamle emblem, dersom noe annet emblem skulle bli innført. Og det skulle det.

Det var i mange år klart at det fantes konfliktsituasjoner i verden der bruken av et rødt kors eller en rød halvmåne ville være vanskelig – Israel/Palestina var en slik, noen konflikter i Afrika var også til bekymring.

I 1992 foreslo ICRC å skape et tredje emblem – et forslag som ikke ble spesielt alvorlig behandlet på en del år, men efter årtusenskiftet endret klimaet seg, store makter kom på banen, og en prosess kom i gang som kulminerte i en diplomatisk konferanse i Genève i 2005 – der den eneste egentlige saken var, nettopp, å skape et emblem.

Formen man valgte var å vedta en tilleggsprotokoll til Genève-konvensjonene av 1949. Og den som leser protokollen vil se at den ikke gir det nye emblemet noe navn – men tar i mot informasjon fra ICRC og Forbundet om at «Røde Krystall» nå var et utbredt uttrykk, og at dette ville foreslåes som formelt navn ved neste Internasjonale Røde Kors og Røde Halvmånekonferanse.