Sandefjord Røde Kors Hjelpekorps

50-årsjubileum 1941–1991

Forside

Sandefjord Røde Kors Hjelpekorps

BLI PASSIVT MEDLEM

av

Sandefjord og Sandar Hjelpekorps.

Sandefjord og Sandar Hjelpekorps er en frivillig sammenslutning av kvinner og menn med formål å yte gratis førstehjelp og delta i humanitært arbeide.

Korpset ble stiftet i 1941 og står tilsluttet Norges Røde Kors og samarbeider med dette. Idag utgjør korpset sanitèten i det sivile luftvern og holder dessuten i sommersesongen førstehjelpere på badestrendene og i vintersesongen vakt med skiløpere.

Korpset har for nylig opprettet et Norges Røde Kors Opplysningskontor i Torvgaten 16, her., og forestår driften av dette. Hvilken betydning dette kontor har for Sandefjord og Sandar kan de daglige forespørsler som innløper til kontoret vitne om.

All hjelp korpset yter utføres gratis.

Interesserte i Røde Kors-arbeide har anledning til å tre inn i korpset som passive medlemmer. Kontingenten for disse er kr. 2,- pr. år.

Der vil for de passive medlemmer bli holdt møter med foredrag, demonstrasjon etc.

De vil om et par dager etter mottagelsen av denne skrivelse få besøk av et av korpsets medlemmer med forespørsel om de ønsker å tre inn i korpset som passivt medlem og medlemskort vil da evt. straks bli Dem tilstillet.

Derfor støtt vårt arbeide og tre inn som passivt medlem av Sandefjord og Sandar Hjelpekorps.

I styret for Sandefjord og Sandar Hjelpekorps

Dr. Oddvar Fjeldbo,

formann.

Eivind Helland         Elna Hansen

Viceformann                  kasserer

Bjarne Bjerkseth      Walter Gulliksen

Styremedlem                     sekretær

FORORD

50 år – da er vi kommet til skjells år og alder. Vi er godt og vel vokst ut av bleie- og barneskostadiet, og kan si at vi er kommet i de voksnes rekker.

Det som startet som forsiktige sonderinger i 1938–39, og som manifesterte seg som Sandar og Sandefjord Hjelpekorps i 1941 – med utspring i Det sivile luftvern – har vist seg å bli et handlekraftig og virksomt korps gjennom et halvt hundre år.

Starten var trang og vanskelig, selv om medlemsmassen var stor. Etter avtale med andre organisasjoner i byen og omegn, fikk vi ikke lov til å stå tilsluttet Norges Røde Kors, men denne avtale ble kansellert allerede etter et halvt år.

Når man leser beretninger og korrespondanse fra denne tiden, får man et lite innblikk i hvor vanskelige tider det var. For eksempel ber NRK i en innbydelse til påskekurs om at det kun sendes «hvite» deltagere. Likeledes blir det forsøkt holdt en påskesamling på Modum Bad, der det ikke er anledning til å få fyrt opp på soverommene, vann må bæres, all mat (også poteter) må medtas og lages selv og sovepose eller ulltepper må medbringes.

Freds året brakte en ny dimensjon i arbeidet – vi skulle innrette oss på de oppgaver og utfordringer det bød på. Selv under krigen hadde vi såvidt startet opp med vakter på badestrendene om sommeren og i skiløypa om vinteren. Nå ble dette arbeidet videre utviklet, og kursvirksomheten intensivert.

Vi startet etter krigen med «to tomme hender» – fikk sykkelbårestativ og slodde til transport, og så – vår første «Julius» – en 1942 modell Opel Blitz ambulanse med plass til 4 pasienter. Det var framskritt det! Siden har materiell og bilpark stadig blitt forbedret, slik at vi idag kan si at vi har utstyr som godt tilfredsstiller de krav tjenesten stiller.

Også tjenestemessig har det vært store forandringer. Virksomheten er stadig blitt utviklet – fra vanlig vakttjeneste og utrykninger til ambulansetjeneste og båttjeneste. Hvem skulle trodd det da korpset ble stiftet?

Hva har korpstjenesten gitt oss? Jo, et meningsfylt og nyttig arbeid til beste for samfunnet vi lever i – et godt kameratskap og vissheten om at vi utfører noe positivt i vår fritid! Og ikke å forglemme – friske fighter blant medlemmer som ønsker å yte sitt til beste for korpset og Røde Kors.

Komiteen.

STARTEN – KRIGSTJENESE

Tunge, mørke skyer beveget seg over Europa i 1939–40. Finland var i krig med Sovjetsamveldet, og Tyskland invaderte Polen. Uhyggesstemningen og krigsfrykten bredte seg også i Norge. Vår beredskap våknet en smule til liv, og også i Sandefjord var det noen som begynte å røre på seg. Vi fikk blant annet en evakueringsplan, og noen begynte å tenke på om vi ikke kunne trenge opplæring i førstehjelp. Dr. Fjeldbo og brannmester Jensen begynte vinteren 1939–40 med kurs i førstehjelp. Dette kurs ble vel den første, lille spire til det som skulle bli hjelpekorpset.

9. april – for oss som opplevde den dagen – vil den stå risset i minnet så lenge vi lever. De førstehjelputdannede mannskaper fikk i oppdrag å holde døgnvakt på forskjellige steder i byen i tilfelle behov.

Flere av de personer som da var med, syslet i tiden etterpå med tanken om å danne et hjelpekorps. Flere fraksjoner og institusjoner hadde sine følere ute, men det ble dr. Fjeldbo som til slutt samlet en håndfull personer, og disse ble enige om å danne et hjelpekorps.

Som en kuriositet kan nevnes at enkelte andre foreninger mente de gikk dem i næringen og motarbeidet opprettelsen av korpset. Dette førte blant annet med seg at korpset ikke fikk anledning til å stå tilsluttet Norges Røde Kors. Imidlertid ble denne avtale brutt allerede på det første halvårsmøte den 27/11-41. Fra da av har korpset vært tilsluttet Norges Røde Kors.

På det konstituerende møte den 25/2-41 ble dr. Fjeldbo valgt som formann og Eivind Helland som korpssjef. Det ble valgt et styre for damegruppen og herregruppen – nok en kuriositet idag.

Korpset talte fra starten av 43 medlemmer, fordelt på 3 lag til utrykningstjeneste og 1 sykehuslag.

Økonomien var helt fra starten av god, takket være bidrag fra Norges Røde Kors, kommunen og andre foreninger i distriktet.

TJENESTE – INSTRUKSJON

Utdannelse av mannskap og befal har alltid vært helt essensielt. Allerede pinsen 1941 ble 3 mann sendt på befalsskurs på Modum Bad. Møter og øvelser ble lagt opp med det for øyet at medlemmene skulle stå best mulig rustet for å møte de oppgaver som de kunne bli stilt overfor.

Vakttjeneste og utrykninger

Korpset påtok seg allerede fra starten av å utdanne personell til Det Sivile Luftvern – en oppgave som er blitt videreført i tiden etter krigen.

VAKTER – UTRYKNINNGER

Allerede sommeren 1941 stilte korpset mannskap til badevakter på Skjellvika og Asnes, og da vinteren kom, startet vi med skivakter i Hjertåsløypa. Dermed begynte snøballen å rulle, og vakttjenestene er etter dette stadig blitt utvidet.

Den første alarm gikk 17/9-41 – flyalarm – og 21 av korpsets medlemmer møtte opp. Etter det økte antall flyalarmer, og dermed også korpsets tjenestetimer og utrykninger.

Den 15/7-43 ble korpset utkalt til den første ettersøkning etter en 11 år gammel gutt som var forsvunnet hjemmefra. Rapporten forteller at han ble funnet etter 2 timers leting – til stor glede for foreldre, gutt og mannskap.

Den store ilddåpen fikk korpsets mannskaper den 28/12-44, da et alliert fly falt ned over Raknes Kjær, Skirbekk. Skadene på mennesker og materiell var forferdelige. Sårede ble behandlet og døde transportert bort. Arbeidet på skadestedet varte fra kveld til neste dags morgen, og mannskapene bestod prøven.

SPESIELLE TJENESTER

Under krigen skjedde det så mangt. Blant annet hadde tyskerne en fangeleir med russiske fanger, og julen 1942 samlet korpsmedlemmene inn mat, klær, sjokolade og tobakk for å dele dette ut til fangene, etter først å ha innhentet tillatelse fra de tyske myndigheter. Da prosessen med gavene kom fram til leiren, ble de imidlertid avvist av kommandanten, og de skuffede medlemmer måtte returnere med uforrettet sak, etter en lang forhandling med kommandanten. Gavene ble i steden delt ut til trengende i byen – en opptakt til de senere juleutdelinger.

Til arresterte studenter samlet korpset inn ulltepper, soveposer og pledd, som ble levert i Stavern der studentene satt.

Korpset holdt også mannskap og materiell i beredskap for Milorg, avd. 154. Den 6. mai 1945 ble korpsledelsen innkalt, og korpset satt i alarmberedskap. Mannskapene stilte i løpet av natten til 7. mai, og beredskapen varte til kapitulasjonen var et faktum og situasjonen var normalisert – heldigvis uten behov for innsats.

Og så kunne korpsarbeidet begynne på et nytt kapitel – fredstjeneste.

FRED – NYEOPPGAVER

Etter den hektiske fredsfeiring våren og sommeren 1945 skulle korpset ta fatt på et nytt kapitel i tjenesten. Imidlertid opplevde vi en stagnasjon, fordi en del medlemmer var av den oppfatning at det ikke var behov for våre tjenester i fred. Noen søkte videreutdannelse, og andre dro til sjøs.

Dette førte til at medlemstallet falt i en kort periode, men ved iherdig medlemsverving og opplysningsvirksomhet var medlemstallet snart oppe på normalt nivå igjen.

Hva skulle så korpset beskjeftiges med? Vi skulle jo ikke være noen selskapsklubb. Nei, tjenesten måtte legges om til fredsaktiviteter, med fortsatt vakttjeneste på badestrendene og i skiløype samt ved idrettsarrangementer. Dessuten ble det opprettet gode kontakter med politi, brannvesen, sykehus og industrien for tjeneste ved ulykker, branner, ettersøkninger etc.

Etter dette har snøballen stadig rullet videre, slik at vi idag står som en meget viktig del av redningstjenesten, med aktiviteter over et bredt spekter.

TJENESTER

Som nevnt, er hjelpekorpset en viktig del av redningstjenesten i distriktet. Vi står klar ved utrykninger til ulykker, det være seg i trafikken, på arbeidsplassen, i hjemmet eller hvor som helst en ulykke måtte skje.

Det vil føre for langt her å nevne alt vi har deltatt i, men bare trekke fram Jotun-brannen. Da stilte vi 55 mann fra kl. 1945 til kl. 0200 neste dag, og vi hadde holdt 15 mann i beredskap til kl. 0700 neste morgen. Korpset ble underlagt den lokale redningssentral, og vi utførte førstehjelp, transport og vakttjeneste. Beredskapen varte i ytterligere 2 døgn.

Ettersøkning har vært et annet viktig felt i korpsarbeidet. Etter oppdrag fra politiet har vi deltatt i utallige ettersøkninger etter bortkomne personer, både lokalt og på distriktsplan. En ettersøkning er et tidkrevende arbeid, hvor tålmodigheten og utholdenheten settes på store prøver. Tenk bare på Hanne Gerd-saken, da medlemmene gikk i døgn etter døgn og til og med gikk manngard i den uttappete Brydedammen. Da ble mannskapenes innsatsvilje og utholdenhet satt på en virkelig prøve.

Forøvrig har korpset deltatt med adskillige mannskaper i fjellredningstjenesten over hele det søndenfjeldske Norge.

Korpset har også tatt på seg flyredningstjeneste og jernbaneredningstjeneste.

Som et ledd i landeveistjenesten hadde vi utplassert landeveiskassetter ved Danebo og i Bjønnerudbakken.

Dessuten har korpset i særdeles snørike vintre foretatt transport av mat og utstyr til innesnødde familier, og vi har ytt assistanse ved de flomkatastrofer som forekom nokså hyppig en stund i etterkrigstiden.

VAKTTJENESTER

Som tidligere nevnt, tok korpset allerede under krigen fatt på vakttjenester på badestrendene og i skiløypa.

Etter krigen hadde vi fast vakttjeneste om sommeren på Asnes, Vøra, Skjellvika og Solløkka. Denne tjeneste er idag gått over til sjøredningstjeneste med «Tommeliten» i form av ambulerende vakttjeneste.

Da vi fikk vår egen ambulanse ble vakttjenesten i skiløypa utvidet til også å gjelde Kodal. I mange år hadde vi faste vakter der, inntil vakttjenesten ble flyttet til Skrim og senere Grønli i Vindfjellterrenget – en tjeneste vi driver sammen med andre korps.

Vakttjenester ved idrettsarrangementer er en viktig del av vårt arbeid. Vi står til tjeneste for idrettslagene ved fotballkamper, håndballkamper, friidrettsstevner, orienteringsløp, langrenn, hopprenn, skøyteløp og så videre.

1973 er et merkeår i korpsets historie. Vi hadde i mange år stilt bilene våre og mannskap til disposisjon for Sandefjord Sykehus ved behov for det, men dette året begynte vi med ambulanse- og bakvaktjeneste. Denne tjeneste har fortsatt med visse forandringer helt til nå.

AMBULANSETJENESTE OG SPESIELLE TJENESTER

I perioden 1973–1975 stilte korpset mannskap til 9 vakter pr. uke, ved siden av bakvaktjeneste. Dette skjedde etterat mannskapene først hadde gjennomgått ambulansekurs ved sykehuset.

Fra 1975 ble antall faste mannskap økt, og vår tjeneste ble redusert til 4 vakter pr. uke samt bakvaktjeneste.

Etterat ambulansetjenesten ble lagt inn under fylket, stiller vi nå bakvaktmannskap hver natt og i helgene.

Dette er en tjeneste som gir mannskapene variert og tøft arbeid med mange krevende oppgaver. Dessuten er tjenesten en god inntektskilde for korpset.

SPESIELLE TJENESTER

Under krigen ble det opprettet et opplysningskontor for bortkomne personer. Denne tjeneste ble avviklet i 1946.

Vi har i alle år transportert eldre og syke til Preståsen 17. mai for at de skal få se barnetoget.

Gaveutdeling til trengende til jul var en annen aktivitet – kanskje som en følge av den mislykkede utdeling til russiske krigsfanger julen 1942.

Videre forestod vi utdeling av gaver under og etter krigen fra Danmark, Sverige, Holland og Canada.

Selv har vi foretatt innsamling av mat og fornødenheter i forbindelse med katastrofer. Vi nevner i fleng: Italia-hjelpen, flomkatastrofe i Holland og England, Ungarn-oppstanden og jordskjelv i Jugoslavia. Under Ungarn-aksjonen deltok forøvrig Jan Olsen i ledelsen av dette arbeid i Østerrike, og i Jugoslavia deltok Harald Hansen som sjåfør.

Et stort antall av korpsets medlemmer er blodgivere.

SJØTJENESTE

Den 7. juni 1986 døpte Wenche Foss vår nye ambulansebåt «Tommeliten», til minne om hennes døde, mongoloide sønn. Denne dag ble en ny merkedag i korpsets historie.

Fra denne dag har vi drevet sjøredningstjeneste døgnkontinuerlig hver helg fra begynnelsen av mai til ut i september. Ved siden av dette holder vi vanlig beredskap hele uken ved hjelp av personsøker.

Under denne tjeneste drives instruksjon i førstehjelp og sjøredning av de mannskaper som betjener båten.

Som et ledd i sjøredningstjenesten og som en inntektsgivende tjeneste, har våre mannskaper vakttjeneste på Thorøya båthavn i hele sommerhalvåret.

INSTRUKSJON

Som et ledd i utdannelsen av mannskapene har korpset allerede fra starten satset på kursvirksomhet.

Det holdes hvert år førstehjelpskurs for distriktets befolkning, og for egne mannskaper satses det på videreutdannelse, både på lokalt plan, distriktsplan og sentralt.

Av spesielle kurs kan nevnes selvhjelpskurs, sjøvettkurs, befalskurs, kurs i sminking, vinterkurs, admin. kurs, orientering, ambulansekurs, instruktørkurs.

Korpset har stilt instruktører til tjeneste for Sivilforsvaret og Heimevernet. Ja, vi dannet grunnstammen i Sivilforsvarets instruktørstab. Dessuten har vi stilt instruktører til disposisjon for de forskjellige bedrifters industrivern, så som Jotun, Vera, Jahres Fabrikker, Skofabrikken etc.

Også på distriktsplan og ved sentrale kurs, arrangert av Norges Røde Kors, har vi stilt instruktører til disposisjon.

REPRESENTASJON

Sandefjord Røde Kors Hjelpekorps tok initiativet til å danne distriktsrådet for hjelpekorpsene i Vestfold, og Jan Olsen ble rådets første formann – en stilling han innehadde i årevis.

Han var også medlem av Landsrådet for hjelpekorpsene og var formann i komiteene for Håndbok II og Håndbok III – komiteer hvor også Øivind Feen var medlem.

Solveig Svendsen, født Johansen, ble som første kvinne valgt som varamedlem til Landsrådet for hjelpekorpsene.

I en periode ble det også sentralt utgitt et Lederblad i samarbeid med Ungdommens Røde Kors. Øivind Feen var medlem i komiteen for utgivelse av dette blad.

Dessuten har vi vært representert i Norges Røde Kors Katastrofeutvalg.

TRANSPORTMATERIELL

Transport er viktig i vår tjeneste, og materiellet har variert fra manuell transport, via sykkelbårestativ og ambulanser.

Har noen av dere vært med på å frakte pasient på slodda? Ikke det? Da har dere gått glipp av noe – et forferdelig slit. Siden fikk vi Nansen-kjelke og Magnussen-kjelke – noe lettere redskap.

I 1946 fikk vi vår første «Julius» – et stort framskritt. Den tjente oss til 1953. For i 1952 kjøpte vi bil nr. 2, en Commer. Etter det har bilparken økt sakte men sikkert.

Som et ledd i bakvaktjenesten ved sykehuset har vi med jevne mellomrom blitt tildelt utrangerte ambulanser. Dette har ikke fungert helt godt, fordi disse ambulansene har krevd store utbedringer i form av utbedring for å få dem i skikkelig stand.

Derfor er det med stor glede vi i disse dager, ved hjelp av et stort bidrag fra Civitanklubben, har kunnet gå til anskaffelse av en «ny» ambulanse. Denne, ved siden av den mannskapsvognen vi disponerer, gir oss en god dekning for de tjenester vi utfører.

KONKURRANSER

Som et ledd i opplæringen av mannskapene og bedre deres kunnskaper, har korpset arrangert konkurranser internt, hvor lagenes beredskap er blitt satt på prøve.

I en lang årrekke ble det også arrangert interdistriktskonkurranser mellom Buskerud, Telemark, Vestfold og Østfold.

Disse konkurranser var også et ledd i en bedre opplæring og dermed å bedre beredskapen for korpsene. Sandefjord har en rekke av vandrepokalene fra disse konkurranser i hyllene.

I de senere år har korpset deltatt i diverse konkurranser i Oslo, på Vestlandet og andre steder, med meget gode resultater.

Dette viser at korpset holder en meget høy standard.

Aorta

Korpsets avis, utkom i en årrekke og var en, tør vi si, en viktig informasjonskilde internt i korpset.

Inntektsgivende tjenester

Røde Kors Uka har stått sentralt i det inntektsgivende bilde. Tidligere ble det arrangert tivoli, som ga en god avkastning.

Nevnes kan også at medlemmene etter tur dro til skogs og hogg ved, som ga god fortjeneste ved den etterfølgende vedutlodning.

I de senere år har stått for utdeling av telefonkataloger i distriktet. Dette sammen med bakvaktjenesten på sykehuset har vært de største bidragsytere til korpsets drift.

Vakttjenesten på Thorøya Båthavn har også gitt god fortjeneste.

Resymé

Når vi, som her, har tatt et tilbakeblikk over virksomheten i Sandefjord Røde Kors Hjelpekorps, kan vi bare fastslå at de som tok initiativet til korpset, har vist et fremsyn og initiativ som har satt spor etter seg i samfunnet. I første rekke gjelder det dr. Oddvar Fjeldbo og Eivind Helland som, sammen med de øvrige medlemmer, gjorde en kjempeinnsats for å få korpset i gang.

Etter deres tid var Jan Olsen drivkraften i korpsarbeidet i en lang periode. Under hans ledelse og med gode støttespillere utviklet korpset seg sterkt i retning av hva det er idag.

Vi, som har fulgt korpsets utvikling i en lengre periode, har sett et korps i vekst og utvikling med gode ledere og en stor og innsatsvillig medlemsmasse, som er villig til å gi samfunnet en håndsrekning når det trenges. Når så forholdene er lagt til rette [her slutter det dokumentet som ble funnet i arkivene]